En stedsspesifikk forestilling om søket etter den tapte sjøsamiske identiteten.
Jeg hører ikke til
Jeg er ikke samisk nok
Snakker ikke språket
Kjenner ikke terrenget
Jeg ble ikke født der
Jeg kjenner ikke kulturen
Jeg kjenner ikke historien
Jeg vakler rundt som en nyfødt
Vet ikke hvor jeg hører til
Men gresset – det vet
Gresset på engen der min mormor stabbet
ustødige barneskritt en gang
Der mormor lærte å snakke
På et språk hun ikke lengre kan
I en kultur hun har fortrengt
Som hun henter frem med møye
Når vi unge spør.
Gresset kjenner hemmeligheten
om hvem jeg er
om hvor jeg kom fra
om historien min
mitt folks historie
Gresset lyver ikke
Det vet
når jeg er hjemme
