Kommuneplan - Verksted tjenesteutvikling 22.10.2012.

- Jeg er inspirert av Larvik og holdningen her: Klar til kamp. Vi byråkrater tenker: Det går ikke. Dere sier: Vi skal få det til. Larvik har store muligheter, og jeg liker verksteder. Der lager man noe.

Slik åpnet Drammens rådmann, Osmund Kalheim, sitt foredrag for Verksted tjenesteutvikling. Vi må flytte blikket fra den evinnelige diskusjonen om ressurstilgangen, mener han. - Laget vi reformer for å diskutere ressurser? Nei, for å lage bedre tilbud til innbyggerne. Det avgjørende er hva vi leverer, at vi snakker sammen og finner løsningene lokalt før problemene oppstår. Vi kan ikke bare lene oss tilbake og tro det går bra, sa rådmannen som har tidenes snuoperasjon å vise til. Om situasjonen for Drammen og Larvik er forskjellig, er utfordringene i bunn og grunn de samme.

Største utfordring er endringen i befolkningen, mener Kalheim. - Vi har fått et enormt etnisk og nasjonalt mangfold og endringer i levemåte, slo han fast. - Befolkningen i Drammen endres i et rasende tempo. Samtidig mangler vi arbeidskraft til å utføre velferdstjenestene. Vi har en stor arbeidsinnvandring uten å legge ordentlig merke til den fordi den kommer fra Baltikum, Polen og Sverige; arbeidskraft vi er helt avhengige av. Da må vi spørre oss selv: Får alle i vår kommune det bedre over tid eller blir noen oversett og holdt nede? Mitt svar er at vi i Norge ikke legger til rette for disse innvandrergruppene.

- Og se på somalierne, fortsatte han. – De sender så mye penger hjem at de holder liv i samfunnet der nede. Vi må se kraften i menneskene, i stedet for å se på dem som noen som trenger hjelp. Tjenestene våre skal være tilpasset brukerne, brukerne skal ikke tilpasse seg oss. - At mor skal presse ut barnet før 31. august for å få barnehageplass er jo helt corny. Alle må få barnehageplass det første året, og om det står på personalmangel må vi ut og jakte på dem, sa Kalheim. Noe av det samme gjelder skolen. Hoderystende konstaterer Kalheim at skoler belønnes for dårlige resultater ved å få økt bemanningen. Samtidig er han opptatt av at skoler ikke skal måle seg mot andre skoler, men sette seg som mål å utnytte det enkelte barns potensial både faglig og sosialt. Tiden for SFO er over, slo han fast, og om det neste store problemet, frafall i videregående skole: - Vi er i ferd med å miste en hel generasjon. Jeg skulle gjerne ha slått kloa i videregående opplæring, den burde ikke ligge i fylkeskommunen.

- Jeg har hørt at Larvik har en boligstiftelse, sa Kalheim, og fortalte hva de har gjort i Drammen for å imøtekomme mennesker som står utenfor boligmarkedet: - Vi ba bystyret gi alle fullmakter til rådmannen for å gjennomføre først strakstiltak, så boligutbygging, som jeg ser på som god investering for kommunen. Deretter spurte vi de ansvarlige: Får dere noen ut av leiemarkedet da? Og da de ikke forsto hva vi mente: Begynn å selge boligene.
Rådmannen møtte motstand. Drammen eiendom syntes det var synd å selge boliger de hadde brukt så mye tid på å få bygd og satt i stand, men ble mer medgjørlige da de ble forespeilet salgsinntektene, og så begynte man å selge boliger til leietagerne til takst, og hjalp dem samtidig med å få lån. - De fleste har ordnet økonomi, og ikke én har misligholdt et eneste avdrag. Det er en kraft i folk. Systemene skal bygge folk opp, sa Kalheim.

- Ikke legg kommuneplanen i skuffen, planverket må brukes. Mennesker har så mange egne private tolkninger; den største utfordringen er å få alle til å bevege seg i samme retning med kommuneplanen, sa Kalheim.
Faren med det norske sektorprinsippet er at saker delegeres i stedet for å følges opp, og at man mister helheten av syne, advarte han. Politikere og byråkrater har ulike roller, men må trekke i samme retning. - Politisk lederskap er ikke bare å prioritere. Jeg liker at folkevalgte setter mål og stiller krav til oss, og sier: Dette fikser dere, sa rådmann Osmund Kalheim.

Loading more stuff…

Hmm…it looks like things are taking a while to load. Try again?

Loading videos…