I denne filmen skal du lære om valg av bygningsform og hvordan det påvirker livssykluskostnadene. Som eksempel bruker vi Framsenteret i Tromsø.

Bygget hadde et romprogram som blant annet viste hvilke funksjoner bygget skulle ha, arealfordeling og krav til brannsikkerhet. Et av målene i prosjektet var å få gode løsninger for sammenkobling med den eksisterende bygningen. Det var også strenge krav til energibehov. I tillegg måtte det tas hensyn til en offentlig vei som går under dagens bygning.

Mange bygningsformer kan oppfylle kravene i romprogrammet. Tre alternativer ble vurdert.
Alternativ 1 har en rektangulær bygningsform og er like lang som eksisterende bygning. Den utnytter tomten maksimalt, men har en etasje mindre enn det reguleringsplanen tillater.
Alternativ 1 har flere styrker. Den lange fasaden mot eksisterende bygning gir mulighet for flere gangbroer.

Alternativ 1 har to svakheter. For det første har den et stort overflatevolum. Det gir større mengder yttervegger og takflate. Modellen har også behov for flere vinduer. Samlet gir dette økt energibehov og dermed økte livssykluskostnader.

Den andre svakheten er utbyggingsmulighetene. Det er lønnsomt å legge til rette for å bygge på i fremtiden. I dette alternativet kan dette kun skje ved å bygge på en eller flere etasjer. De bærende konstruksjonene må dimensjoneres for dette, noe som øker anskaffelseskostnaden i prosjektet. Kostnadene ved å bygge på senere, vil imidlertid reduseres kraftig ved en slik løsning.

Behovet for framtidige utbygginger bør derfor vurderes før bygningsformen bestemmes.

I Alternativ 2 er bygningsformen mer kompakt og i hovedsak samlet på en side av veien.
Alternativ 2 er svært arealeffektivt på grunn av den brede bygningskroppen og den kompakte formen. Høy arealeffektivitet gir mindre areal på fasade og vinduer og dermed et lavere energibehov. Dette gir i sin tur lavere livssykluskostnader.
Med denne løsningen kan vi bygge på flere kvadratmeter enn i Alternativ 1. Alternativ 2 er altså en god løsning hvis det er aktuelt med større utbygginger i framtiden. Anskaffelseskostnadene for utbyggingen blir derimot større enn for Alternativ 1.

Alternativ 2 er med sin kompakte bygningskropp også mer energieffektiv enn Alternativ 1.

Alternativ 2 har noen svakheter som ikke er direkte knyttet til LCC. Det kan være utfordrende å oppfylle krav til dagslys i kompakte bygningsformer. Få gangbroer mellom nytt og eksisterende bygg gir mer, gjennomgangstrafikk og dårligere arbeidsmiljø i deler av bygget.

Alternativ 3 har en U-form der åpningen er plassert inn mot det eksisterende bygget. I midten ligger en lysgård og mot sør har det en dobbeltfasade. Bygningsformen er optimal med tanke på energibehov. Den doble fasaden vil ytterlige redusere energibehovet.

Ulempene ved alternativ 3 er ikke direkte relatert til LCC, men likevel viktige. Bygningskroppen har mange hjørner som gir bygget en del arealer med dårlige dagslysforhold. Dobbel fasade og den planlagte lysgården er kostbare løsninger og vil øke anskaffelseskostnaden.

I prosjektet falt valget til slutt på alternativ 1, men bygget ble noe forlenget. Dette ga en mindre kompakt og mindre energieffektiv bygning, men ga flere muligheter for å kople sammen eksisterende og nytt bygg. Andre forhold enn livssykluskostnader ble vektlagt her, men LCC-analysene viser hvilke økonomiske konsekvenser valgene får.

Vi har i denne filmen sett at valgene du tar om bygningsform påvirker livssykluskostnadene. Det påvirker særlig energikostnader, men også fleksibilitet og utbyggingskostnader. I tillegg påvirker det funksjonalitet og dagslys.

Loading more stuff…

Hmm…it looks like things are taking a while to load. Try again?

Loading videos…